Ord og begrep

Lokaliteter, Enkeltminner, Kategorier og Arter

Kulturminnesøk basere seg på data fra Askeladden (Riksantikvaren sin kulturminnedatabase) og bidrag fra brukere over hele landet. Noen av ordene og begrepene som brukes kan være vanskelig å forstå. I denne oversikten finner du forklaringer på noen av de vanligste ordene og begrepene som dukker opp i Kulturminnesøk.

Lokalitet

En lokalitet er et avgrenset område med ett eller flere enkeltminner. Lokalitetene er delt inn i fire hovedkategorier og en mengde underkategorier. Enkeltminner under en lokalitet kan ha ulik vernestatus, datering og ha sine egne kategorier og arter. Vanligvis avgrenses en lokalitet av fysiske barrierer eller ved den totale utstrekningen av enkeltminnene. Eksempelvis vil et gravfelt utgjøre en lokalitet, mens alle gravhauger/gravrøyser i gravfeltet utgjør enkeltminner. For nyere tids kulturminner, som eksempelvis vedtaksfredete bygninger, kan lokaliteten være ett enkelt bygg, et gårdstun bestående av flere bygninger, eller én eller flere bygninger med et vedtaksfredet område rundt (park, hage, og liknende). En lokalitet med automatisk fredete arkeologiske enkeltminner vil også være automatisk fredet.

Enkeltminne

Enkeltminnet inneholder, sammen med lokaliteten, all informasjon som er spesifikt for det enkelte objekt. Enkeltminnet kan ikke eksistere uten en lokalitet. Det har alltid sin egen vernestatus, datering, kategori og art. Eksempelvis vil et gravfelt utgjøre en lokalitet, mens alle gravhauger/gravrøyser i gravfeltet utgjør enkeltminner. For nyere tids kulturminner, som eksempelvis vedtaksfredete bygninger, kan lokaliteten være ett enkelt bygg i et gårdstun bestående av flere bygninger, eller én eller flere bygninger med et vedtaksfredet område rundt (park, hage, og liknende.). Enkeltminner er kulturminner som hører naturlig sammen innenfor én og samme lokalitet.

Lokalitetskategoriene er inndelt som følger:

Arkeologisk minne

Dette er forhistoriske kulturminner, eller rester av nyere tids kulturminner som må dokumenteres ved hjelp av arkeologiske metoder. Arkeologiske kulturminner eldre enn 1537 er automatiske fredet. Lokaliteter med automatisk fredete kulturminner har en sikringssone på fem meter (særskilt sikringssone kan settes ved behov), for Svalbard gjelder 100 meter utenfor lokalitetsavgrensingen.

Bebyggelse–Infrastruktur

Med bebyggelse-infrastruktur menes stående bygninger og anlegg, samt infrastruktur. Eksempler på denne type kulturminner er hus, bruer, dammer og parkanlegg. Lokaliteter av kategorien bebyggelse –Infrastruktur kan omfatte både automatisk fredete kulturminner og etter-reformatoriske byggverk. Bygninger som er oppført mellom 1537 og 1649 er ved erklæring av fagpersonell automatisk fredete. Bygg og anlegg oppført etter 1650 (etter 1945 for Svalbard og yngre enn 100 år for samiske kulturminner) er i utgangspunktet ikke vernet etter kulturminneloven, men kan vernes ved vedtak eller forskrift (se Lovverket).

Kirkested

Et kirkested er en kirke-, kirkegård-, kapell- eller klosterlokalitet med tilhørende enkeltminner. Kirker bygget før 1650 er automatisk fredet og skal derfor behandles etter både kirkeloven og kulturminneloven. Vedtak etter kulturminneloven fattes av Riksantikvaren. Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeført, samt en rekke kirker som er bygget etter 1850.

Kulturmiljø/landskap

Et kulturmiljø/landskap defineres som et område hvor kulturminner (lokaliteter/kulturminner) kan inngå som en del av en større helhet eller sammenheng. Eksempelvis kan bymiljøer og områder med Verdensarvstatus. Fredet kulturmiljø, verdensarv, NB!-områder og KULA-områder kun opprettes av Riksantikvaren. Kommunalt kulturmiljø kan registreres av kommunale og fylkeskommunale brukere med saksbehandlertilgang, mens regionale kulturmiljø kan registreres av fylkeskommunale brukere.

Hovedkategoriene for Lokalitetene er inndelt i underkategorier kalt lokalitetsarter.

Enkeltminnekategoriene er inndelt som følger:

Arkeologiske minne
Bergkunst
Bygning
Fartøy
Kirke
Kulturminne under vann
Ruin (middelalder)
Teknisk/industrielt minne
Utomhuselement

Hovedkategoriene for Enkeltminnene er inndelt i underkategorier kalt: Enkeltminnearter.

Vernestatus

Kulturminner kan ha ulik vernestatus, og her er en oversikt over hva de ulike vernestatusene som brukes i Kulturminnesøk betyr for eiere og grunneiere.

Automatisk fredet

Beskrivelse: Automatisk fredning innebærer at kulturminnet er fredet direkte etter teksten i kulturminneloven, uten særskilt vedtak. Alle faste kulturminner fra før år 1537 er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 første ledd. Som en ekstra beskyttelse har alle automatisk fredete kulturminner en sikringssone på minimum fem meter i alle retninger rundt det fredete objektet. Dette følger av kulturminneloven § 6. Ved erklæring om at stående byggverk stammer fra perioden 1537 – 1649, blir disse også automatisk fredet, jf. kulturminneloven § 4 tredje ledd. Samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 annet ledd.

Konsekvenser: Det er forbudt å sette i gang tiltak som kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner. Forbudet omfatter også en fem meter bred sikringssone rundt kulturminnet. Tiltakshaver har stanse- og meldeplikt hvis det viser seg at et igangsatt arbeid kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne på en måte som beskrevet ovenfor. Denne plikten oppstår når en avdekker automatisk fredete kulturminner som en på forhånd ikke vet om, eller ikke har grunn til å anta er til stede. Melding om funn innrapporteres til regional kulturmiljøforvaltning umiddelbart. Kulturmiljøforvaltningen avgjør snarest mulig – og senest innen tre uker – om arbeidet kan fortsette og vilkår for dette. Dersom det foreligger særlige grunner kan treukersfristen forlenges.

Skipsfunn

Beskrivelse: Skipsfunn (sunkne båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord) eldre enn 100 år er vernet etter kulturminneloven § 14.

Konsekvenser: Det er forbudt å grave fram, flytte, ta opp eller sette i verk andre tiltak som kan skade skipsfunn. Skipsfunn er meldepliktig til politiet eller rette forvaltningsmuseum.

Fjernet (aut.fredet)

Beskrivelse: Når automatisk fredete kulturminner er fjernet enten gjennom lovlige arkeologiske utgravinger eller gjennom ulovlige tiltak, får de statusen Fjernet (aut. fredet). Selv om kulturminnet er borte, er det viktig for både forvaltning og forskning å vite at det har vært kulturminner på stedet, derfor beholdes registreringen og kartmarkeringen.

Konsekvenser: Fullstendig fjernede kulturminner innebærer ingen restriksjoner for grunneier eller andre rettighetshavere.

Uavklart

Beskrivelse: I mange tilfeller er det nødvendig med grundige undersøkelser for å avklare om et kulturminne er automatisk fredet eller ei. Slike undersøkelser kan være både kompliserte og kostbare og kan også i seg selv innebære uheldige inngrep i kulturminnet. Derfor blir slike undersøkelser begrenset til tilfeller hvor det er viktig å få klarlagt kulturminnets vernestatus. Kulturminner med vernestatus uavklart betyr at videre undersøkelser er nødvendige for en endelig avklaring av vernestatus.

Konsekvenser: Alle inngrep i uavklarte kulturminner må avklares med regional kulturmiljøforvaltning.

Forskriftsfredet

Beskrivelse: Betegnelsen brukes om kulturminner som er fredet ved forskrift, ikke ved enkeltvedtak. Det er byggverk og anlegg i statlig eie (kulturminneloven § 22a) og kulturmiljøer (kulturminneloven § 20) som fredes ved forskrift. Forskriftsfredning innebærer normalt en forenklet prosedyre i forhold til fredning ved enkeltvedtak.

Konsekvenser: Alle inngrep i forskriftsfredete kulturminner krever dispensasjon fra Riksantikvaren (for byggverk og anlegg i statlig eie) eller regional kulturmiljøforvaltning (kulturmiljøer). Det er ikke anledning til å dispensere for tiltak som innebærer vesentlige inngrep i kulturminnet.

Vedtaksfredet

Beskrivelse: Et vedtaksfredet kulturminne fredes gjennom enkeltvedtak etter kulturminneloven eller svalbardmiljøloven. Vedtaksfredninger etter kulturminneloven kan omfatte alle faste kulturminner yngre enn 1537 og fartøy. Større løst inventar kan fredes sammen med byggverk eller anlegg. Vedtaksfredninger etter svalbardmiljøloven kan omfatte kulturminner yngre enn 1945.

Konsekvenser: Alle inngrep i vedtaksfredete kulturminnener krever dispensasjon fra regional kulturmiljøforvaltning. Det er ikke anledning til å dispensere for tiltak som innebærer vesentlige inngrep i kulturminnet.

Ikke fredet

Beskrivelse: Kulturminnet har ikke noe formelt vern. Men da kulturminnet er registrert, er det en markering av at kulturminnet kan ha interesse for kulturmiljøforvaltningen. Kulturminnet kan også være vernet i medhold av plan- og bygningsloven.

Konsekvenser: Alle inngrep i slike kulturminner bør avklares med regional kulturmiljøforvaltning.

Fredningssak pågår

Beskrivelse: Kulturminnet er i en prosess med sikte på fredning.

Konsekvenser: Alle inngrep i slike kulturminner må avklares med kommunen/regional kulturmiljøforvaltning.

Midlertidig fredet

Beskrivelse: Midlertidig fredning kan vedtas om et kulturminne er truet og det er ønskelig å vurdere om kulturminnet kan være aktuelt for permanent fredning. Den midlertidige fredningen kan oppheves dersom kulturminnet ikke lenger er truet og/eller kulturminnemyndigheten vurderer at objektet ikke er aktuelt for permanent fredning. I motsatt fall vil vedtaket om midlertidig fredning normalt bli stående inntil det avløses av vedtak om permanent fredning.

Konsekvenser: Alle inngrep i midlertidig fredete kulturminner krever dispensasjon fra regional kulturmiljøforvaltningsenhet. Det er ikke anledning til å dispensere for tiltak som innebærer vesentlige inngrep i kulturminnet.

Listeførte kirker

Beskrivelse: Kirker bygget før 1537 og erklært stående kirker fra 1527- 1650 er automatisk fredet. I tillegg er og et fåtall kirker er vedtaksfredet. Alle de rundt 300 kirkene oppført mellom 1650 og 1850 betraktes som verneverdige og er derfor listeførte. Listeført er også en rekke verneverdige kirker bygget etter 1850. Det er utarbeidet et eget rundskriv (T-3/2000) som fastsetter forvaltnings- og saksbehandlingsrutiner for forholdet mellom kirkelig myndighet og Riksantikvaren når det gjelder de listeførte kirkene. Riksantikvaren skal uttale seg før det fattes vedtak som innebærer inngrep i/endringer av listeførte kirker.

Konsekvenser: Alle inngrep i/endringer av listeførte kirker skal avklares med Riksantikvaren.

Opphevet fredning

Beskrivelse: Vedtaks- eller forskriftsfredete kulturminner hvor fredningen er blitt opphevet for eksempel fordi fredningsverdiene er bortfalt.

Konsekvenser: Alle inngrep i slike kulturminner bør avklares med kommunen/regional kulturmiljøforvaltning, da de fortsatt kan ha en verneverdi selv om fredningsverdien har gått tapt.

Verdensarv

Beskrivelse: Verdensarv er kulturarv og/eller naturarv som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Verdenarvstedene utgjør en felles arv som er umistelig for hele menneskeheten, på tvers av landegrensene. For at verdensarven skal få formell beskyttelse, må den vedtas fredet eller vernet etter nasjonal lov.

Konsekvenser: Alle inngrep som gjelder enkeltobjekter i verdensarvområdet bør/skal avklares med regional forvaltning, avhengig av formell vernestatus. Om inngrepet gjelder verdensarvområdet som helhet må det avklares med Riksantikvaren.

Inngår i fredet kulturmiljø

Beskrivelse: Kulturminnet inngår i et fredet kulturmiljø. Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Med hjemmel i kulturminneloven § 20 kan man frede et kulturmiljø ut fra områdets totale kulturhistoriske verdi, uten at de enkelte elementene i miljøet er fredningsverdige i seg selv. Det kan fredes kulturmiljøer både i byer og tettsteder, i jordbrukslandskapet og i skog og utmark. En kulturmiljøfredning vedtas som forskrift.

Konsekvenser: Alle inngrep i fredete kulturmiljøer krever dispensasjon fra regional kulturmiljøforvaltning. Det er ikke anledning til å dispensere for tiltak som innebærer vesentlige inngrep.

Vernet etter PBL

Beskrivelse: Kommunalt verneverdige kulturminner eller kulturmiljøer som er vernet etter plan- og bygningslov, enten i en kommuneplan, kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, eller reguleringsplan. Til disse planene er det bestemmelser og/eller retningslinjer som styrer hvilke tiltak som kan tillates.

Konsekvenser: Alle inngrep i slike kulturminner skal avklares med kommunen.

Kommunalt listeført

Beskrivelse: Kommunalt verneverdige kulturminner eller kulturmiljøer som er på en politisk vedtatt liste over verneverdige kulturminner. Både kulturminner som er formelt vernet (ved lov eller forskrift) og kulturminner uten formelt vern kan være listeførte.

Konsekvenser: Alle inngrep i slike kulturminner skal avklares med kommunen.

Mer informasjon:

Les hele kulturminneloven på Lovdata.no

Les om plan- og bygningsloven på Riksantikvarens nettsider

Les mer om begrepsbruk i kulturmiljøforvaltningen på Riksantikvarens nettsider