Allehelgensaften

Opprinnelse

Kvelden før Allehelgensdag, kjent for de fleste av oss som dagen da mange små (og store) barn kler seg ut, holder fester, eller går fra dør til dør med «knask eller knep». Om disse aktivtetene er til glede eller irritasjon, hvor stammer (u)skikken fra?  Allehelgensdag, Halloween, Alle sjelers aften, All Hallows Eve – eller Helgemesse, er en kristen høytid som feires i den katolske, anglikanske og lutherske kirke.

Allehelgensdag oppstod i den katolske kirken på 600-tallet, og ble på 800-tallet lagt til 1. november av pave Gregor IV. I den katolske kirken, men også i den lutherske, har vi helgener som har sine egne minnedager, for eksempel olsok, som er minnedag for Olav den hellige.

Allehelgensdag oppstod også ut ifra et behov for å minnes alle navnløse og ukjente kristne som skal ha vært forbilledlige gjennom sitt liv og sine handlinger som gode eksempler til etterfølgelse for andre.

Når skal markeringen egentlig foregå?

Gudstjenester, lystenning på kirkegårder og gresskar i skjønn forening – i starten av november kan det herske en viss forvirring rundt hva det er som markeres, og når. I den katolske og i den anglikanske kirken feires allehelgensdag 1. november og allesjelersdag 2. november. Allehelgensaften er dermed lagt til kvelden før, altså 31. oktober. I den norske kirken er allehelgensdag lagt til den første søndagen i november.

«Allehelgensaften» i førkristen tid

Den moderne feiringen av allehelgensaften har lange, historiske røtter som går tilbake til førkristen tid og den keltiske feiringen av Samhain, som markerte slutten på sommeren 31. oktober–1. november. Denne feiringen fant sted i Irland, Skottland, og en liknende feiring i Wales – Calan Gaeaf, første vinterdag. På den tiden trodde man at grensene mellom den virkelige verden og åndeverdenen ble visket ut denne natten, og at ulike former for ånder, vetter og overjordiske vesener kunne åpenbare seg. Ved daggry neste dag var faren over.

Den keltiske feiringen av Samhain bærer mange likhetstrekk med Lucianatten, eller Lussenatten, og er forbundet med overtro og onde makter. Den som ikke hadde juleforberedelsene i orden, eller ikke lot arbeidet hvile denne natten, kunne få besøk av Lussi og hennes ridende trollfølge, som ville fare over hustakene, skremme med fæle ansikter mot vinduene, rase ned skorsteinen, og gjøre hærverk og skade på både mennesker og dyr.

Tradisjonen med å gå omkring utkledd eller fra hus til hus og synge for å få mat, går i alle fall tilbake til 1500-tallet i Irland og Skottland. Kanskje representerte de som gikk rundt, ånder, som måtte belønnes for å gi gode tider under vinteren som skulle komme. Den amerikanske skikken med Halloweenfeiring slik vi ser den i dag, kom til USA med skotske og irske immigranter på 1800-tallet.

Hvordan feirer eller markerer vi Allehelgensaften?

Den ganske nyoppståtte skikken i Norge, med å feire allehelgensaften med fest, moro, knask og knep blir oftest lagt til 31. oktober, og følger dermed katolsk og anglikansk tradisjon. Halloweenfeiring med «knask eller knep», slik vi kjenner det i dag, likner da også mest på feiringen slik den foregår i USA. Andre igjen velger å legge feiringen til den første helgen i november. For den som er glad i Halloween og vil kunne kjøpe seg fri fra knepene med godterier, kan det være lurt å holde godteskapet fylt gjennom hele den første uka i november.

Dette er også en travel tid på landets kirkegårder, og mange kommer for å tenne lys for sine døde, både 31. oktober og 1. november, første søndag i november, og dagene imellom. Å tenne lys på en grav, og pynte med lyng eller granbar, kan være markering nok for den som ikke setter så stor pris på utkledning og ablegøyer i akkurat denne sammenhengen. Uansett hvordan du velger å tilbringe dagene som kommer, ønsker vi deg en fin tid i høstmørket.

Kilder: riksantikvaren.no, Wikipedia, forskning.no, snl.no, kirken.no, kulturminnesok.no, digitaltmuseum.no, dalenhotel.no