Kvenske/norskfinske kulturminner

Bosetterne

Kvenene/norskfinnene kom fra områdene innerst i Bottenviken, langs Tornedalen og opp mot ishavet, fra det som i dag er nordområder i Finland og Sverige. Begrepet «Kvener» og den geografiske betegnelsen  «Kvenland» nevnes allerede i Ottars beretning fra slutten av 800-tallet. Begynnelsen på de kvenske/norskfinske bosettingene i Norge er ikke kjent, men fra 1500-tallet finner man kvener/norskfinner registrert i skattemanntallene for Nord-Norge. Fra første halvdel av 1700-tallen økte migrasjonen betraktelig og rundt 1875 anslår man at cirka  at rundt mener at rundt en fjerdedel av befolkningen i Finnmark var kvener/norskfinner.

Byggeskikk

Kvenene/norskfinnene har preget den nordnorske kulturen på flere måter, blant annet gjennom særegne byggeskikker, med spesiell lafte- og takteknikk. Kamlaften eller «kvenknuten» krevde at man var dyktig med øks. Boligene hadde gjerne stue, stall og fjøs under samme tak.

Kvenene/norskfinnene hadde, på samme måte som skogfinnene i sør, den skorsteinsløse røykovnen. Røybadstuen/sauna var og er karakteristisk, og var ofte noe av det første som ble satt opp på en kvengård. I listen til høyre i bildet kan du lese om fredete kvenske/norskfinske kulturminner i Kulturminnesøk.

I bildekarusellen under finner du bilder av og tekster om noen av kulturminnene. Du finner også flere bilder i artikkelen vi har lenket til under, blant annet av «Det gamle bedehuset», Holmengrå og Reisænengården.

Les hele artikkelen om kvenske og norskfinske kulturhistorier i Norge på våre nettsider