Brannsikring i tette trehusmiljøer

Trehus tett i tett gir brannspredning

Helt fram til tidlig 1900–tall ble trehusmiljø bygget uten krav til brannvegg eller 8 meter avstand, slik som det er vanlig å bygge i dag. Disse trehusmiljøene har stått gjennom nedgangstider og forvitring, byggeboom og saneringsplaner. I dag utgjør de noen av våre fremste nasjonale kulturminner. Slike trehusmiljøer finnes i alt fra små fiskevær og klyngetun til store bysenter.

Vanlige tiltak mot brannspredning, slik som avstand eller brannvegger, er ikke praktisk mulig i tett trehusbebyggelse. Selv om hver enkelt eier har sørget for brannsikkerhet i sitt eget bygg, vil det fortsatt være fortsatt en risiko for bybrann og tap av uerstattelig kulturarv. Særskilte brannsikringstiltak er derfor nødvendig for trehusmiljøene.

I de lilla boksene på høyre side, finner du lenke til Riksantikvarens nettside med samlet informasjon om brannsikring av trehus og tett trehusbebyggelse, eller direkte til Riksantikvarens veileder om bybrannsikring. Eier du et bygg i tett trehusbebyggelse? På sidene finner du også informasjon om hvordan du kan søke tilskudd.

I bildekarusellen under finner du eksempler på tett trehusbebyggelse i Norge. Mange av disse finner du mer informasjon om ved å søke de opp i søkefeltet i Kulturminnesøk.

Riksantikvarens informasjonsside om brannsikring

Direkte til veileder Bybrannsikring

Levanger sentrum: I Levanger, et kulturmiljø som ble fredet i 2018, ligger trehusene tett i tett. Husene er svært ulike, det finnes alt fra små uthus til store, påkostede butikklokaler. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Hjørnetårn i Levanger sentrum: I tråd med byplanen for Levanger fra 1846 stod viktige gatehjørner fram som trepaléaktige bygninger med butikklokale i 1. etasje og bopel i 2. etasje. Disse bygningene ble rikt dekorert med karnapper og hjørnetårn. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Skudeneshavn – også et fredet kulturmiljø: Her står de hvite trehusene tett sammen, i smale gater. Årene fra 1835 til 1865 var preget av hektisk bygging i Skudeneshavn. Mange eldre hus ble revet ned og erstattet med nye. De fleste byggene fra denne perioden er bevart. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Bergen Sandviken: er et kulturmiljø av nasjonal interesse. De nasjonale interessene i Sandviken er knyttet til de tekniske kulturminnene i form av sjøhus m.m., lystgårdene og den tidlige urbane trehusbebyggelsen. Foto: Hogne Langset, Riksantikvaren

Bergen Sandviken: Fjæregrenden i Sandviken, en del av kulturmiljøet. Foto: Mette Eggen, Riksantikvaren

Krohnengen, Wesselengen i Bergen: Her ser vi hjørnet ved Tordenskjolds gate og Nils Klims gate. Krohnengen er et kulturmiljø av nasjonal interesse. Boligbebyggelsen kunne tillates oppført i tre da Krohnengen og Wesselengen ble definert utenfor sentrumsområdet, og således ikke var omfattet av murplikt. Brannsikkerheten for området ble betydelig redusert, og mangelen på vann gjorde området mindre attraktivt for velstående boligbyggere. Dette var en av grunnene til at boligområdet ble regulert til mindre bolighus for arbeidere. Foto: Mikael Lye, Riksantikvaren

Bergen Nordnes syd: er også et kulturmiljø av nasjonal interesse. Området er en del av Middelalderbyen Bergen og har strukturer, i hovedsak øst for Strandgaten, fra før 1650 som i dag er fredet middelalder-grunn. Over bakken finnes sporene i form av steinkjellere, og gatene Cort Piil smuget, Ytre Markevei, Hennebysmuget og Gamle Strandgaten er restene etter det selvgrodde middelalderske gatenettet. Foto: Mikael Lye, Riksantikvaren

Telthusbakken i Oslo: Telthusbakken (med Gamle Aker kirke) er et kulturmiljø av nasjonal interesse. Her ser vi trehusbebyggelse i Damstredet, over Akersryggen i Oslo. Foto: Lene Buskoven Riksantikvaren

Bergfjerdingen i Oslo: Bergfjerdingen ved Damstredet var på 1700-tallet forstadsbebyggelse til Christiania. Bergfjerdingen er et av de få områdene i Oslo hvor man fortsatt kan se bebyggelse fra en av Christianias forsteder. Foto: ukjent, Riksantikvaren

Vålerenga i Oslo: er også et kulturmiljø av nasjonal interesse. De første tomtene ble skilt ut i 1855, og i en 20-årsperide ble det oppført mange trehus på Vålerenga. Innenfor byens grenser måtte man bygge i mur for å redusere faren for brann, og da Vålerenga ved byutvidelsen i 1878 ble innlemmet i byen, ble det innført murtvang i området. Det var langt rimeligere å bygge i tre enn mur. Folk bygget små trehus i den stilen de kjente fra bygdene de kom fra. Flere steder vokste det frem forsteder med boliger for arbeidere og folk med få ressurser like på utsiden av den gjeldende bygrensa. Vålerenga, sammen med Kampen og Rodeløkka er typiske eksempler på dette. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren

Møllenberg i Trondheim: Øvre Møllenberg gate på bildet. Møllenberg er et stort og tett utbygget kulturmiljø med arbeiderboliger fra 1890-årene. De fleste arbeiderne her var tilknyttet verkstedindustrien på Nedre Elvehavn. Det meste av området er regulert etter plan- og bygningsloven. Foto: Cornelis Horn Evensen, Riksantikvaren

Stavanger Trehusbyen: er også et kulturmiljø av nasjonal interesse. Trehusbyen i Stavanger er den største i Europa, noe som naturlig nok setter sitt preg på byen og gir den egenart. Trehusbyen omfatter bebyggelse fra omkring 1850 og frem til siste krig. Det vil si at bebyggelsen omfatter mange stilarter og representerer periodene: klassisisme, sveitserstil, jugend, nyklassisisme og funksjonalisme. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren